I denne artikel i Nyt for Studerende fortæller både en advokatfuldmægtig og en advokat om sprogets rolle i deres arbejde med henholdsvis retssager og juridisk rådgivning. De giver hver især deres råd til, hvordan man som jurastuderende kan blive bedre til at formulere sig juridisk på skrift.
Sprogets rolle i et retssagsteam og ved juridisk rådgivning
Smilla Quinn Jepsen er advokatfuldmægtig i Offentlige tvister, som er et team med mange retssager. Adspurgt hvordan sproget spiller en rolle i et retssagsteam, er svaret klart:
”Sproget spiller en stor rolle i et retssagsteam som vores. Vi skal jo formidle sagens faktiske omstændigheder og argumentere for et bestemt udfald af sagen – på en spiselig måde. I processkrifter er sproget kendetegnet ved at være meget struktureret, kortfattet og uden unødig fylde.”
I forbindelse med juridisk rådgivning spiller det skrevne sprog også en stor rolle. Sproget har dog en lidt anden karakter end i processkrifterne.
Tórur Spangenfeldt Hansen er advokat i Entrepriseteamet og beskæftiger sig primært med kontrakter og udbud, hvorfor en stor del af Tórurs arbejde består i juridisk rådgivning:
”I rådgivning handler det ikke om at vinde ligesom i en retssag. Man skriver ofte til sin klient – ikke til en modpart. I sådanne tilfælde skal jeg fremhæve nuancer og præsentere klienten for de juridiske risici ved at gå til højre eller til venstre. Derfor kan sproget fremstå en smule blødere, men det skal stadig være præcist og korrekt.”
Arbejdet med indgåelse af kontrakter indebærer, at der skal tages højde for flere parters interesser. Kontrakten skal gerne kunne fungere som løbende styringsværktøj for parterne, og derfor skal sproget være praktisk anvendeligt:
”Slutproduktet skal være noget, som parterne faktisk forstår og kan arbejde med i hverdagen, og ikke blot noget, der bliver hevet op af skuffen den dag, der opstår en tvist."
Dét står noget i modsætning til sproget i et processkrift, hvor tvisten allerede er opstået, og parterne står i hvert sit hjørne af bokseringen.


